Slik bruker du Mattilsynets tilsynsdata i salg

Mattilsynets smilefjes-tilsyn gir hvert år tusenvis av offentlige funn med kravpunkt, karakter og dato: i 2025 var det 1 746 funn (karakter 2–3) hos 590 serveringssteder (Mattilsynet, data per 07.10.2026). Hvert funn peker på et konkret problem som noen må løse – og det er der du som leverandør kommer inn. Denne guiden viser hvilke funn som passer hva du selger, når du bør ta kontakt, og hvilke regler som gjelder.

Fra funn til produkt

Et smilefjes-tilsyn kontrollerer 25 kravpunkter. De fleste av dem peker rett på en bransje av leverandører. Slik henger de sammen, med antall serveringssteder som fikk brudd (karakter 2–3) i 2025:

• Temperatur og kjøling (3.7 kjølekjeden, 1.4 internkontroll, 3.9 nedkjøling, 3.10 tining, 3.8 varmebehandling): 250 steder. For temperaturovervåking, kjøleservice og kjøleutstyr.
• Allergenmerking (4.2 merking av allergeningredienser): 174 steder. For allergenmerking, menysystemer og opplæring – det vanligste funnet av alle.
• Renhold og hygiene (2.3 renhold, 2.6 håndvask): 221 steder. For renholdsleverandører, renholdsmidler og hygieneutstyr.
• Skadedyrkontroll (2.5 bekjempe skadedyr): 51 steder. For skadedyrkontroll.
• Internkontroll og HACCP (1.4 internkontroll, 1.5 farevurdering og styringstiltak): 117 steder. For internkontroll-programvare, HACCP-rådgivning og kurs.
• Lokaler og vedlikehold (2.1 generelt - planløsning, standard og vedlikehold, 2.2 lokaler - spesielle krav ved tilberedning, bearbeiding og foredling): 363 steder. For håndverkere, storkjøkkenutstyr og vedlikehold.

Hver bransjeside på Restoradar er en ferdig filtrering med disse kravpunktene, og «Passer»-kolonnen viser hvor direkte funnet treffer produktet ditt: høy, middels eller lav. Selger du temperaturovervåking, er kravpunkt 3.7 kjølekjeden «høy» og nedkjøling «middels» – begge er relevante, men den første er en ferdig salgssamtale. Les mer i Kravpunkt 3.7 kjølekjeden forklart.

Timing: etter tilsynet er tidsvinduet kort

Mattilsynet publiserer resultatet innen fem virkedager etter tilsynet, og Restoradar henter dataene hver morgen. Et sted som fikk strekmunn, får en frist for å rette bruddene og har rett på nytt tilsyn innen ti virkedager etter at det melder at feilene er rettet. Det betyr:

• De første to–tre ukene etter funnet er stedet i gang med å finne en løsning. Det er nå de kjøper en sensor, bestiller kjøleservice eller ringer en skadedyrbekjemper. En saklig henvendelse som treffer akkurat det kravpunktet, er hjelp – ikke støy.
• En hake med dato under statusen betyr at et senere tilsyn endte «I orden». Problemet er løst for denne gang; bruk funnet som bakgrunn, ikke som åpning.
• Gjentakelse («Alle funn» for ett sted) er et sterkere signal enn ett enkelt funn: rutinen holder ikke over tid.
• Nye serveringssteder har ikke fått tilsyn ennå, men skal bygge rutinene fra null – se Nye serveringssteder som kundeemner.

Sorter listen etter dato (nyeste først) og filtrer på fylke eller kommune der du faktisk kan levere. Ti ferske funn i ditt område er mer verdt enn tusen gamle i hele landet.

Reglene du må følge

Tilsynsdataene er åpne (CC BY 4.0), men hvordan du kontakter stedene, styres av markedsføringsloven og personvernregelverket. Kjøperen av en liste er selv ansvarlig for å følge dem – det står også i Restoradars vilkår. De viktigste punktene:

• Enkeltpersonforetak (ENK) er personer. Et ENK er registrert på eierens navn, og e-postadressen og telefonnummeret tilhører en fysisk person. Markedsføringsloven § 15 forbyr markedsføring per e-post, SMS og lignende til fysiske personer uten forhåndssamtykke – med unntak for eksisterende kundeforhold. Ingen kald e-post til ENK. Et besøk eller en telefon til bedriftens nummer i åpningstiden er noe annet, men vis skjønn. Restoradar merker alle ENK i listen og i hver eksport med denne regelen, og viser verken gateadresse eller organisasjonsnummer for dem.
• Selskaper (AS og lignende) kan kontaktes som bedrift til bedrift, men henvendelsen skal være saklig, det skal være lett å reservere seg, og avsenderen skal være tydelig. Sender du e-post, må mottakeren kunne si nei fra første melding.
• Vær faktisk. Siter Mattilsynets standardtekst («Mangler ved rutiner for å sikre at mat oppbevares ved tilstrekkelig lav temperatur»), aldri en tolkning. Ikke skriv «dere strøk på tilsynet» eller «Mattilsynet anbefaler oss». Restoradar er ikke tilknyttet Mattilsynet, og det er ikke du heller.
• Aldri skam. Ingen «verste restauranter», ingen deling av funn i sosiale medier, ingen henvisning til navnet på inspektøren eller daglig leder. Målet er å løse et problem, og stedet vet allerede at det finnes.
• Funnet kan være rettet. Sjekk gjeldende status før du tar kontakt. Å selge inn en løsning på et problem som ble fikset for et år siden, ødelegger samtalen.
• Kontaktopplysninger: Restoradar viser ingen telefonnumre eller e-postadresser. Du finner bedriftens egne kanaler selv – nettstedet, Enhetsregisteret (lenken står under adressen for selskaper) eller et besøk.

Slik bruker du Restoradar

• Filtrene på forsiden: periode, fylke, kommune, bransje, alvorlighet (karakter 2 eller 3), gjeldende smilefjes og «Ta med ikke oppførte». Alle ser listen uten navn; registrerte bedrifter (gratis, norsk organisasjonsnummer) ser navn, adresse, selskap, lenken til tilsynet og alle år tilbake til 2016.
• Mindre anmerkninger (karakter 1) vises bare for registrerte brukere, alltid merket «ikke publisert av Mattilsynet». De er ikke brudd, men et hint om hvor rutinene er tynne.
• Visningene: «Serveringssteder» gir ett sted per rad med de nyeste funnene; «Alle funn» gir ett funn per rad. «Bare dette stedet» viser hele historikken til ett sted.
• Nye serveringssteder: steder registrert i Enhetsregisteret de siste 30, 60 eller 90 dagene, med om Mattilsynet har vært der ennå.
• Eksport til Excel: velg stedene du vil ha (eller hele listen) og last ned. Hver bedrift har en månedlig kvote nye serveringssteder; steder du allerede har eksportert samme måned, er gratis å hente igjen. Filen har en egen fane med kildene, datoen og reglene over, og ENK er merket.
• Statistikk og bransjesider: Statistikk gir tall per år, kravpunkt og fylke – nyttig som bakgrunn i et tilbud eller en presentasjon, uten navn.

Sjekkliste før du tar kontakt

• Er stedet et AS eller et ENK? (ENK: ingen e-post uten samtykke.)
• Er funnet ferskt, og er status fortsatt strekmunn eller sur munn?
• Passer kravpunktet produktet ditt – «høy» i Passer-kolonnen?
• Har du Mattilsynets standardtekst for hånden, ikke din egen tolkning?
• Kan mottakeren si nei enkelt, og står avsenderen tydelig?

Vil du forstå symbolene og karakterene først? Les Smilefjes, strekmunn og sur munn – hva betyr karakterene?

Kilder

• Mattilsynet: Smilefjestilsyn – publisering innen fem virkedager, nytt tilsyn innen ti virkedager.
• Lovdata: Markedsføringsloven § 15 – begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder.
• Åpne data: Smilefjestilsyn på data.norge.no (CC BY 4.0) og Enhetsregisteret (NLOD), bearbeidet av Restoradar, data per 07.10.2026.

Spørsmål og svar

Kan jeg sende e-post til et serveringssted som fikk et funn?

Et selskap (AS og lignende): ja, som en henvendelse fra bedrift til bedrift, saklig og lett å reservere seg mot. Et enkeltpersonforetak (ENK): bare med forhåndssamtykke – e-postadressen tilhører en person, og markedsføringsloven § 15 gjelder. Restoradar merker enkeltpersonforetak i hver eksport.

Hvor ferske er dataene?

Restoradar henter Mattilsynets åpne data hver morgen; Mattilsynet publiserer et resultat innen fem virkedager etter tilsynet. Tallene på denne siden er per 07.10.2026.

Viser Restoradar inspektørens rapport?

Nei – bare det offentlige resultatet per kravpunkt (karakter 2 og 3) med Mattilsynets standardtekst, og lenken til tilsynet på smilefjes.mattilsynet.no. Inspektørens egne notater publiseres ikke.

Kilde: Mattilsynet – smilefjes-tilsyn (CC BY 4.0) og Brønnøysundregistrene – Enhetsregisteret (NLOD), bearbeidet av Restoradar. Data per 07.10.2026. Restoradar er ikke tilknyttet Mattilsynet.

Få tilgang – gratis Kundeemner